SUPER SIZE MEE!
"Super Size Mee" tar for seg det faktum at stadig flere av verdens befolkning heller velger å spise det de kaller for "fast food", enn en næringsrik middag.
Flere og flere velger denne usunne vanen, og dette viser igjen i statistikken over dødsfall. Overvekt og fedme er i dag betegnet som en epidemi, og er i USA regnet til å være den 2. største grunnen til dødsfall (røyk er nr. 1).
I er Morgan Spurlock forsøk sperson og regissør i et forsøk på å spise mat fra McDonald's i 30 dager.
under perioden forsøket varte ble Spurlock kontinurelig følgt opp av leger, indremedisinere, ernærings fysiologer etc.
Forsøket viste raskt sjokkerende resultater. Kolesterolet, fettinnholdet i blodet etc., raste oppover i en enorm fart. Spurlock følte også på å våkne med arterieflimmer og pustevansker.
Ved gjentatte større inntak av matvareprodukter med høyt fettinnhold kan det skapes en risiko for hjerte- og karsykdommer. Detter er hovedsaklig forursaket grunnet høyt kolesterol som kan resultere i blodpropp.
Under forsøket kjente også Spurlock på følelsen av akutte depresjoner og nedtrykkthet.
Sinnsstemningen steg betydelig når han igjen spiste den fettrike maten. Dette hevdet legen var et resultat av avhengighet. Smakene og innholdene i maten gjør en avhengig etter en lengre periode uten variert kosthold mente en lege som ble intervjuet under forsøket.
Spurlock viste til hvor tidlig et barn skaffer seg kjennskap til hurtigmat kjeder, og hvor enkelt hurtigmat er å få tak i. McDonalds feks. bruker årlig over 1,2 milliarder dollar på markedsføring av deres produkt. Om vi samenligner dette med profilering av frukt og grønt som på vedensbasis bare blir profilert for den nette sum av 2 millioner dollar, kan vi umiddelbart se en sammenheng over inntaket og kjennskapen av hurtigmat.
Flere og flere dropper variert og næringsrik kost fremfor fettrik og usunn mat. Dette vil i fremtiden resultere i at verdens befolkning vil lide av kraftig overvekt og fedme.
Dette kan selvsagt motvirkes ved at vi får bedre kjennskap til farene ved inntak av slik mat, mer trening og mer profilering av frukt og grønt.
onsdag 9. juni 2010
onsdag 12. mai 2010
oppgaver s. 101.
3.27 Hvilke kosmetiske produkter kjenner du, og hva blir de brukt til ?
såpe, shampoo , hudkrem, solkrem og tannkrem. De blir brukt til pynt, hygiene og beskyttelse.
3.28 Forklar hvordan en emulgator virker.
Emulgator er et stoff som skal danne en bro mellom de vannløselige molekylene (polare) og de som er løselige i fett og olje (upolare). Emulgatormolekylene har selv både en fettløselig ende og en vannløselige ende.
3.29 Hva er grunnen til at koldkrem (olje / vann emulsjon) virker kjølig på huden ?
vannet utgjør hovedfasen og små dråper fett er finfordelt i vannfasen. Denne har kjølende effekt på huden når vannet i kremen fordamper, og kremen ettelater da en oljefilm på huden.
3.30
A) hvordan skal kosmetiske produkter være merket ?
med innholdsliste som viser hva produktet inneholder. utløps dato og hva det skal bruke til, skal også gi informasjon om produktet er testet på dyr eller ikke
B) Hvem har ansvar for kontroll og oppfølgning av kosmetiske produkter i norge?
mattilsynet
3.31
A) nevn noen ulemper eller problemer som bruk av kosmetiske produkter kan før til.
allergiske reaksjoner, du tåler ikke ett eller flere av stoffene i produktet , men du er ikke klar over det før produktet, men du er ikke klar over det før produktet er blitt brukt.
B) Hva mener du er de største fordelene ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter?
du kan pynte deg, og sliter du med urenheter i huden elle lignende finner du alltid produkter som er laget for å hjelpe deg. Du slipper å være redd for å bli solbrent, å du slopper å ha dårlig ånde og gå rundt med masse belegg på tennene dine. og vis kroppen din lukter vondt går du i dusjen og vasker deg med såpe.
onsdag 28. april 2010
forsøk - hudkrem
oljefasen:
et lite begerglass
20g flytende parafin
2.5g parafinvoks
2,5g oktadekanol
5g stearinsyre
vannfasen:
2,5g trietanollamin
5g glyserol
1 spatelspiss benozyre
4,5 ml vann
Fremgangs måte:
1. varmet begge glassene til 70 C
2. Helte så oljefasen i vannglasset mens vi rørte rundt
3. Når dette var blandet og rørt sammen tilsatte vi littt parfyme
4- la så kremen i ett glass
5. laget merkelapp men innholdsliste.
onsdag 14. april 2010
forsøk - energi i peanøtter
Forsøk – energi i peanøtter
Hensikt : hvor mange energi er det i en peanøtt
Utstyr: stativ, vernebriller, begerglass, peanøtt, fyrstikker, gass brenner, vekt, digeltang,
Fremgangsmåte: vi målte opp 25.. med vann, og helte det i begerglasset . satte så tempraturen nedi og målte tempraturen på vannet . den var på 26 grader. Så fikk vi fyr på gass brenneren og satte fyr på peanøtten. Når peanøtten så tok fyr, brukte vi den til å varme opp vannet i begerglasset. Når peanøtten sluttet å brenne hadde tempraturen i vannet steget fra 26 til 90 grader.
Resultat: tempraturen i vannet stem med 64 grader.
Konklusjon:
4,2*25*64
6720: 1000 = 6.720kj
6,720: 0.84 = 8 kj/g
Feilkilder
- Varmetap til omgivelsene
- Vi brenner ikke opp hele peanøtt
- Varmer opp glasset
onsdag 7. april 2010
oppgaver s. 100
Forbrenning
3.10 hvilke næringstoffer i maten gir energi?
proteiner, fett og karbohydrater
3.11 a) skrive reaksjonlikningen for celleånding -både meg ord og med kjemiske symboler.
glukose + oksygen -> karbondioksid + vann + energi
C2H12O6 + 6O2 ---> 6CO2 + 6H2O
b) Hva skjer med energien som frigjøres under celleåndingen?
Cellene bruker energien til isne livsfunksjoner
C) hvor i cellen forgår celleåndingen?
Mesteparten skjer i små organeller i cellen. Organellene kalles mitokondrier og er cellens energiverk.
D) hvilke organismer har celleånding?
alle levende organsimer
E) hva er forskjellen på aerob celleånding og anaerob celleånding?
aerob er med oksygen, anaerob er uten oksygen
3.12 ATP er et molekyl som finnes overalt i cellene. Hva slags stoff er det, hva brukes det til og hvordan blir det dannet ?
ATP er organismenes batteri, og det det fungerer som cellens korttidslager og energitransportør.
Det bli danne når et glukosemolekyl brytes ned til karbonsioksid og vann.
3.10 hvilke næringstoffer i maten gir energi?
proteiner, fett og karbohydrater
3.11 a) skrive reaksjonlikningen for celleånding -både meg ord og med kjemiske symboler.
glukose + oksygen -> karbondioksid + vann + energi
C2H12O6 + 6O2 ---> 6CO2 + 6H2O
b) Hva skjer med energien som frigjøres under celleåndingen?
Cellene bruker energien til isne livsfunksjoner
C) hvor i cellen forgår celleåndingen?
Mesteparten skjer i små organeller i cellen. Organellene kalles mitokondrier og er cellens energiverk.
D) hvilke organismer har celleånding?
alle levende organsimer
E) hva er forskjellen på aerob celleånding og anaerob celleånding?
aerob er med oksygen, anaerob er uten oksygen
3.12 ATP er et molekyl som finnes overalt i cellene. Hva slags stoff er det, hva brukes det til og hvordan blir det dannet ?
ATP er organismenes batteri, og det det fungerer som cellens korttidslager og energitransportør.
Det bli danne når et glukosemolekyl brytes ned til karbonsioksid og vann.
onsdag 24. mars 2010
fordøyelsen starter i munnen
fordøyelsen starter i munnen.
hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse md hjelp av jodløsning
utstyr: q-tips, spytt, stivelse, filterpapir, jodløsning, klype,
fremgangsmåte: jeg tok filterpapiret og blandet det med stivelse, deretter la jeg det på et beger. jeg fuktet en q-tips med spytte mitt før jeg brukte den til å tegne på papiret som var blandet med stivelse, så tok vi å jodløsning på filterpapiret.
resultat: tgningen på papiret mitt ble ikke så veldig tydelig, men det er fordi jeg ikke hadde nok spytt på og ikke hadde tegnet noe særlig på det. Jodløsningen gjorde resten av arket blå-aktig.
konklusjon: Vi fant ut at jodløsning ragerer med stivelse og at spytt blir skilt ut med polysakkarider, som gjør at alt utenom spyttet mitt blir blått.
hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse md hjelp av jodløsning
utstyr: q-tips, spytt, stivelse, filterpapir, jodløsning, klype,
fremgangsmåte: jeg tok filterpapiret og blandet det med stivelse, deretter la jeg det på et beger. jeg fuktet en q-tips med spytte mitt før jeg brukte den til å tegne på papiret som var blandet med stivelse, så tok vi å jodløsning på filterpapiret.
resultat: tgningen på papiret mitt ble ikke så veldig tydelig, men det er fordi jeg ikke hadde nok spytt på og ikke hadde tegnet noe særlig på det. Jodløsningen gjorde resten av arket blå-aktig.
konklusjon: Vi fant ut at jodløsning ragerer med stivelse og at spytt blir skilt ut med polysakkarider, som gjør at alt utenom spyttet mitt blir blått.
onsdag 17. mars 2010
FordøyelsenOppgaver s 79.1.
Hva er fordøyelse? - Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den i munnen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring.
2. Hva skjer med maten i munnen? - Maten blir klippet og knust av fortennene og jekslene slik at maten blir til mindre biter. Fra spyttkjertlene kommer det spytt som bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. Tungen elter maten og setter i gang svelging ved å presse maten opp mot ganen forfra og bakover.
3. Hva brytes karbohydrat, protein og fett ned til i fordøyelsen? - Karbohydrat brytes ned til monosakkarider, Protein brytes ned til Aminosyrer og Fett til fettsyrer og glyserol.
4. Hvor blir de ulike næringsstoffene tatt opp? - Når næringsstoffene er brutt tilstrekkelig ned blir de tatt opp i tarmcellene på de mange små tarmtottene på innsiden av tynntarmen. Aminosyrene og monosakkaridene blir transportert over i blodet, mens fettsyrene går over i lymfeårene.
5. Hva gjør leveren? - Leveren produserer galle, som hjelper til med å finfordele fett i tarmen, den bruker også næringsstoffene til å lage mange av de stoffene kroppen trenger. Den kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Leveren bryter også ned giftstoffer .
Hva er fordøyelse? - Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den i munnen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring.
2. Hva skjer med maten i munnen? - Maten blir klippet og knust av fortennene og jekslene slik at maten blir til mindre biter. Fra spyttkjertlene kommer det spytt som bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. Tungen elter maten og setter i gang svelging ved å presse maten opp mot ganen forfra og bakover.
3. Hva brytes karbohydrat, protein og fett ned til i fordøyelsen? - Karbohydrat brytes ned til monosakkarider, Protein brytes ned til Aminosyrer og Fett til fettsyrer og glyserol.
4. Hvor blir de ulike næringsstoffene tatt opp? - Når næringsstoffene er brutt tilstrekkelig ned blir de tatt opp i tarmcellene på de mange små tarmtottene på innsiden av tynntarmen. Aminosyrene og monosakkaridene blir transportert over i blodet, mens fettsyrene går over i lymfeårene.
5. Hva gjør leveren? - Leveren produserer galle, som hjelper til med å finfordele fett i tarmen, den bruker også næringsstoffene til å lage mange av de stoffene kroppen trenger. Den kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Leveren bryter også ned giftstoffer .
onsdag 10. februar 2010
vitaminer og mineraler
Vitaminer
vi trenger både vannløslige vitminer, og fettløselige vitaminer.
Hvilke vitaminer trenger vi?
vitamin A: VitaminA er et fettløselig vitamin, og er viktig for immunforsvaret, øyne hud, slimhinner, sædprodukt hos menn, barn og unkes vekst og best mulig utbytte av trening. Vitamin A finnes i matvarer som Gulerøtter, mager leverposter, spinat, innmat og lever
vitaminer B: Vitamin V er løselig i vann, så de blir skilt ut i urinen, derfor må de tilføres jevnlig i kosten. B-vitaminer er hjelpestoffer for enzymer som blant annet deltar i forbrenningen. B vitaminer er også bra for huh, hår og negler. B vitamin finnes i blant annet oksekjøtt, fisk, egg, melk og ost
vitamin C: Vitamin C er askobinsyre og forhindrer skjørbuk. C vitamin er viktig for immunforsvaret, opptak av jern, nervesystemet, hindre betennelse, takling av stress. C vitamin finnes blant annet i frisk frukt som kiwi,cappelsiner, jordbær, molter og solbær, og det finnes også i grønnsaker, poteter, tomat, hodekål, kålrot, spinat. vitamin C er løslig i vann.
vitamin D: vitamin D er et fettløselig vitamin og er viktig for korppens opptak av kalk og fosfat og immunforsvaret. vitamin D finnes i Fet fisk som ørret, laks, sild og makrell, og i vare ute i sollys fordi sollyset hjelper huden din til å produsere D vitamin. det finnes også melk som er tilsatt D vitamin.
Vitamin E: vitamin E er et fettløselig vitamin og er et viktig antioksidant. det beskytter også mot nedbryting av cellene. Vitamin E finnes i matolje, smør og margarin, mandlerm nøtter og frø i froksotblandinger, kål og eggeplomme.
vitamin k: vitamin K er et fettløselig vitamin som er viktig for at blodet skal koagulere (størkne): hvis man har for lite av vitamin K kan man blø ihjel av et kutt. vitamin K finnes i lever, og blad grønssaker som hodesalat,
Kilde.
Oversikt over væsekbalansen i kroppen.
Tips for å sikre væskeinntaket:
Kilde.
vi trenger både vannløslige vitminer, og fettløselige vitaminer.
Hvilke vitaminer trenger vi?
vitamin A: VitaminA er et fettløselig vitamin, og er viktig for immunforsvaret, øyne hud, slimhinner, sædprodukt hos menn, barn og unkes vekst og best mulig utbytte av trening. Vitamin A finnes i matvarer som Gulerøtter, mager leverposter, spinat, innmat og lever
vitaminer B: Vitamin V er løselig i vann, så de blir skilt ut i urinen, derfor må de tilføres jevnlig i kosten. B-vitaminer er hjelpestoffer for enzymer som blant annet deltar i forbrenningen. B vitaminer er også bra for huh, hår og negler. B vitamin finnes i blant annet oksekjøtt, fisk, egg, melk og ost
vitamin C: Vitamin C er askobinsyre og forhindrer skjørbuk. C vitamin er viktig for immunforsvaret, opptak av jern, nervesystemet, hindre betennelse, takling av stress. C vitamin finnes blant annet i frisk frukt som kiwi,cappelsiner, jordbær, molter og solbær, og det finnes også i grønnsaker, poteter, tomat, hodekål, kålrot, spinat. vitamin C er løslig i vann.
vitamin D: vitamin D er et fettløselig vitamin og er viktig for korppens opptak av kalk og fosfat og immunforsvaret. vitamin D finnes i Fet fisk som ørret, laks, sild og makrell, og i vare ute i sollys fordi sollyset hjelper huden din til å produsere D vitamin. det finnes også melk som er tilsatt D vitamin.
Vitamin E: vitamin E er et fettløselig vitamin og er et viktig antioksidant. det beskytter også mot nedbryting av cellene. Vitamin E finnes i matolje, smør og margarin, mandlerm nøtter og frø i froksotblandinger, kål og eggeplomme.
vitamin k: vitamin K er et fettløselig vitamin som er viktig for at blodet skal koagulere (størkne): hvis man har for lite av vitamin K kan man blø ihjel av et kutt. vitamin K finnes i lever, og blad grønssaker som hodesalat,
Kilde.
Oversikt over væsekbalansen i kroppen.
For at kroppen skal fungere normalt, er den avhengig av at væskemengden er noenlunde konstant. Kroppen må derfor tilføres like mye væske som den skiller ut. Likevekten mellom væske tilført og avgitt kalles vannbalansen eller væskebalansen. Kroppen må få tilført like mye væske som den taper gjennom svette, utånding, urin og avføring for å opprettholde væskebalansen.
Tips for å sikre væskeinntaket:
· Drikk 2 glass til måltidene
· Drikk rikelig mellom måltidene
· Bruk vann som tørstedrikk
Kilde.
onsdag 3. februar 2010
påvise proteiner, forsøk
påvise proteiner
utstyr: 5 reagensrør, olje, eggehvite, skinke, eggeplomme, melk,
hensikt: lære å påvise proteiner
fremgangsmåte: fyller 1 cm eggehvite i et reagensrør, så tilsette1 ml natronlut
reultat: alle skiftet farge, oljen ble blå på bunn, eggeplommen ble gul - sort, skinken, eggehviten og melken ble lilla, ergo så er det proteiner i de tre matvarene. mest proteiner i eggehviten.
konklusjon: du bruker 1 ml natronlut sammen ml kobbersulfatløsning i et reagensrøre med f.eks eggehvite, og det blir det lilla. da vet du at matvaren inneholder proteiner. blir det en annen farge inneholder ikke matvaren proteiner.
utstyr: 5 reagensrør, olje, eggehvite, skinke, eggeplomme, melk,
hensikt: lære å påvise proteiner
fremgangsmåte: fyller 1 cm eggehvite i et reagensrør, så tilsette1 ml natronlut
reultat: alle skiftet farge, oljen ble blå på bunn, eggeplommen ble gul - sort, skinken, eggehviten og melken ble lilla, ergo så er det proteiner i de tre matvarene. mest proteiner i eggehviten.
konklusjon: du bruker 1 ml natronlut sammen ml kobbersulfatløsning i et reagensrøre med f.eks eggehvite, og det blir det lilla. da vet du at matvaren inneholder proteiner. blir det en annen farge inneholder ikke matvaren proteiner.
proteiner
oppgaver:
1) i hvilke matvarer finner vi proteinene i kroppen?
tunfisk, fisk, eggeviten, kjøtt, melk, ost,
2) hvilken oppgaver har proteinene i kroppen?
de bygger opp hår, hud sener og muskler
3) hvilke grunnstoffer finner vi i proteinene?
karbon, hydrogen og oksygen
4)hvordan er proteinene bygd opp?
proteinene er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder.
5)hva er esseniselle aminosyrer?
aminosyrer som kroppen ikke lager selv, men som du må tilføre kroppen gjennom maten du spiser.
6) hvorfor spiser kroppsbyggeren proteintilskudd?
proteiner er et viktig næringstoff som både gir energi ved forbrenningen og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge opp kroppen. Hår, hud, sener og muskler består av proteiner
http://www.naturfagsenteret.no/wenche/animations/proteinstruktur.html
1) i hvilke matvarer finner vi proteinene i kroppen?
tunfisk, fisk, eggeviten, kjøtt, melk, ost,
2) hvilken oppgaver har proteinene i kroppen?
de bygger opp hår, hud sener og muskler
3) hvilke grunnstoffer finner vi i proteinene?
karbon, hydrogen og oksygen
4)hvordan er proteinene bygd opp?
proteinene er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder.
5)hva er esseniselle aminosyrer?
aminosyrer som kroppen ikke lager selv, men som du må tilføre kroppen gjennom maten du spiser.
6) hvorfor spiser kroppsbyggeren proteintilskudd?
proteiner er et viktig næringstoff som både gir energi ved forbrenningen og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge opp kroppen. Hår, hud, sener og muskler består av proteiner
http://www.naturfagsenteret.no/wenche/animations/proteinstruktur.html
onsdag 27. januar 2010
oppgaver om fett !
oppgaver om fett !
1) forklar hvordan fett er bygd opp?- vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer og det kalles triglyserid
2) forklar forskjellen på umetta og metta fett?- mettet fett inneholder fettsyrer med utelukkende enkeltkoblinger mellom karbonatomene, og umettet fett inneholder fettsyrer med en eller flere tilkoblinger mellom karbonatomene
3) i hvillke matvarer finner vi de ulike fett typene?
mettet fett finer du i kjøtt, smør, os og andre melkeprodukter. utmettet dett finner du i fisk og planter
4) hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?
hjerte og karsykdommer
5) ta bilde av de ulike fett typene som er plassert framme?
6) hva skjer når du blander fett og vann? ta bilde.
de blander seg ikke de ligger opp på hverandre
7) bygg et fettmolekylmodell, ta bilde
1) forklar hvordan fett er bygd opp?- vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer og det kalles triglyserid
2) forklar forskjellen på umetta og metta fett?- mettet fett inneholder fettsyrer med utelukkende enkeltkoblinger mellom karbonatomene, og umettet fett inneholder fettsyrer med en eller flere tilkoblinger mellom karbonatomene
3) i hvillke matvarer finner vi de ulike fett typene?
mettet fett finer du i kjøtt, smør, os og andre melkeprodukter. utmettet dett finner du i fisk og planter
4) hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?
hjerte og karsykdommer
5) ta bilde av de ulike fett typene som er plassert framme?
6) hva skjer når du blander fett og vann? ta bilde.
de blander seg ikke de ligger opp på hverandre7) bygg et fettmolekylmodell, ta bilde
onsdag 20. januar 2010
påvise monosakkarider
påvise monosakkarider
utstyr: sukrose, stivelse, glukose, fruktose, reagensrør, fehlingsløsning, begerglass
framgangsmåte: tok de fire reagensrørene med de forskjellige tingene i og la dem i et begerglass med kokvarmt vann. Så måtte vi bare vente og se hva som skjedde.
resultat: innholdet skiftet farge, monosakkaridene skiftet farge fra blått til oranger men diasakkaridene og polysakkaridene holdt seg til den samme fargen.
orange: glukose
brunaktig: fruktose
de to blå er disakkarider og polysakkarider.
konklusjon: de byttet farge fra blått til oranger pga monosakkaridene reagerer på varmt vann og fehlingsløsning.
utstyr: sukrose, stivelse, glukose, fruktose, reagensrør, fehlingsløsning, begerglass
framgangsmåte: tok de fire reagensrørene med de forskjellige tingene i og la dem i et begerglass med kokvarmt vann. Så måtte vi bare vente og se hva som skjedde.
resultat: innholdet skiftet farge, monosakkaridene skiftet farge fra blått til oranger men diasakkaridene og polysakkaridene holdt seg til den samme fargen.
orange: glukose
brunaktig: fruktose
de to blå er disakkarider og polysakkarider.
konklusjon: de byttet farge fra blått til oranger pga monosakkaridene reagerer på varmt vann og fehlingsløsning.
oppgaver s. 67.
opgaver. s 67 - karbohydrater.
2.8) A) hvor kommer karbohydrater i maten vår opprinnelig fra?
grønne planter som er blitt spist, f.eks av en ku.
B) hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?
gir energi til alle celler i kroppen i form av glukose
2.9 a) hvilke tre grunnstoffer er karborhydratene bygd opp av? karbon, hydrogen, oksygen.
b) karbohydrater deles inn i tre grupper, hvilke? monosakkarider, disakkarider, polysakkarider
c) hva kjennetegner de tre guppene? monosakkarider = 1 ring, diasakkarider = 2 ringer, polysakkarider = mange ringer.
2.10 flere kjnete monosakkarider har den kjemiske formelen: C6H12O6.
a) skriv navnet på 2 av dem. Hvorfor har de hvert sitt navn? glukose og fruktose
b) i hvilke matvarer finner vi mye av disse?- honning, enkelte frukter
2.11
a) sukrose er et diasakkarid som er bygget opp av to monosakkarider, hvilke? - er glukosemolekyl og et fruktosemolekyl
b) hvilke andre diasakkarider kjenner du til? hvor finner du disse? - laktose, maltose eller malt sukker
2.12
a) hvilke polysakkarider kjenner du? beskriv oppbyggingen og egenskapene til disse polysakkaridene. - blir dannet når opptil flere tusen monosakkaridmolekyler binderseg sammen til lange kjeder. stivelse og cellulose er noen polysakkarider.
b) i hvilke matvarer finner vi mye av hvert av dem?
stivelse - poteter og korn
cellulose - papir, bomull og treverk
2.8) A) hvor kommer karbohydrater i maten vår opprinnelig fra?
grønne planter som er blitt spist, f.eks av en ku.
B) hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?
gir energi til alle celler i kroppen i form av glukose
2.9 a) hvilke tre grunnstoffer er karborhydratene bygd opp av? karbon, hydrogen, oksygen.
b) karbohydrater deles inn i tre grupper, hvilke? monosakkarider, disakkarider, polysakkarider
c) hva kjennetegner de tre guppene? monosakkarider = 1 ring, diasakkarider = 2 ringer, polysakkarider = mange ringer.
2.10 flere kjnete monosakkarider har den kjemiske formelen: C6H12O6.
a) skriv navnet på 2 av dem. Hvorfor har de hvert sitt navn? glukose og fruktose
b) i hvilke matvarer finner vi mye av disse?- honning, enkelte frukter
2.11
a) sukrose er et diasakkarid som er bygget opp av to monosakkarider, hvilke? - er glukosemolekyl og et fruktosemolekyl
b) hvilke andre diasakkarider kjenner du til? hvor finner du disse? - laktose, maltose eller malt sukker
2.12
a) hvilke polysakkarider kjenner du? beskriv oppbyggingen og egenskapene til disse polysakkaridene. - blir dannet når opptil flere tusen monosakkaridmolekyler binderseg sammen til lange kjeder. stivelse og cellulose er noen polysakkarider.
b) i hvilke matvarer finner vi mye av hvert av dem?
stivelse - poteter og korn
cellulose - papir, bomull og treverk
onsdag 13. januar 2010
hvilke grunnstoff er det i sukker ?
utstyr: gassbrenner, pinneklype, reagensør, sukker, fyrstikker hensikt: finne ut hvilke grunnstoff det er i sukker
hensikt: finne hvilke grunnstoff det er i sukker
framgangsmåte: Vi festet reagensrøret til en pinneklype og helte litt sukker opp i glasset. Deretter holdt vi reagensrøret over gassbrenner og holdt det der helt til sukker var blitt brunt og rennende.
resultat: sukkeret ble svart fort, og etter vi hadde brent det var det rent karbon
konklusjon: når du har smeltet sukkeret er det kun karbon igjen
sukkeret består av grunnstoffene: karbon, hydrogen og oksygen.
hensikt: finne hvilke grunnstoff det er i sukker
framgangsmåte: Vi festet reagensrøret til en pinneklype og helte litt sukker opp i glasset. Deretter holdt vi reagensrøret over gassbrenner og holdt det der helt til sukker var blitt brunt og rennende.
resultat: sukkeret ble svart fort, og etter vi hadde brent det var det rent karbon
konklusjon: når du har smeltet sukkeret er det kun karbon igjen
sukkeret består av grunnstoffene: karbon, hydrogen og oksygen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
