film

SUPER SIZE MEE!

"Super Size Mee" tar for seg det faktum at stadig flere av verdens befolkning heller velger å spise det de kaller for "fast food", enn en næringsrik middag.
Flere og flere velger denne usunne vanen, og dette viser igjen i statistikken over dødsfall. Overvekt og fedme er i dag betegnet som en epidemi, og er i USA regnet til å være den 2. største grunnen til dødsfall (røyk er nr. 1).
I er Morgan Spurlock forsøk sperson og regissør i et forsøk på å spise mat fra McDonald's i 30 dager.
under perioden forsøket varte ble Spurlock kontinurelig følgt opp av leger, indremedisinere, ernærings fysiologer etc.
Forsøket viste raskt sjokkerende resultater. Kolesterolet, fettinnholdet i blodet etc., raste oppover i en enorm fart. Spurlock følte også på å våkne med arterieflimmer og pustevansker.
Ved gjentatte større inntak av matvareprodukter med høyt fettinnhold kan det skapes en risiko for hjerte- og karsykdommer. Detter er hovedsaklig forursaket grunnet høyt kolesterol som kan resultere i blodpropp.
Under forsøket kjente også Spurlock på følelsen av akutte depresjoner og nedtrykkthet.
Sinnsstemningen steg betydelig når han igjen spiste den fettrike maten. Dette hevdet legen var et resultat av avhengighet. Smakene og innholdene i maten gjør en avhengig etter en lengre periode uten variert kosthold mente en lege som ble intervjuet under forsøket.

Spurlock viste til hvor tidlig et barn skaffer seg kjennskap til hurtigmat kjeder, og hvor enkelt hurtigmat er å få tak i. McDonalds feks. bruker årlig over 1,2 milliarder dollar på markedsføring av deres produkt. Om vi samenligner dette med profilering av frukt og grønt som på vedensbasis bare blir profilert for den nette sum av 2 millioner dollar, kan vi umiddelbart se en sammenheng over inntaket og kjennskapen av hurtigmat.

Flere og flere dropper variert og næringsrik kost fremfor fettrik og usunn mat. Dette vil i fremtiden resultere i at verdens befolkning vil lide av kraftig overvekt og fedme.
Dette kan selvsagt motvirkes ved at vi får bedre kjennskap til farene ved inntak av slik mat, mer trening og mer profilering av frukt og grønt.

oppgaver s. 101.

3.27 Hvilke kosmetiske produkter kjenner du, og hva blir de brukt til ? 

såpe, shampoo , hudkrem, solkrem og tannkrem. De blir brukt til pynt, hygiene og beskyttelse.

3.28 Forklar hvordan en emulgator virker.

Emulgator er et stoff som skal danne en bro mellom de vannløselige molekylene (polare) og de som er løselige i fett og olje (upolare). Emulgatormolekylene har selv både en fettløselig ende og en vannløselige ende.

3.29 Hva er grunnen til at koldkrem (olje / vann emulsjon) virker kjølig på huden ?

vannet utgjør hovedfasen og små dråper fett er finfordelt i vannfasen. Denne har kjølende effekt på huden når vannet i kremen fordamper, og kremen ettelater da en oljefilm på huden.

3.30

A) hvordan skal kosmetiske produkter være merket ? 

med innholdsliste som viser hva produktet inneholder. utløps dato og hva det skal bruke til, skal også gi informasjon om produktet er testet på dyr eller ikke

B) Hvem har ansvar for kontroll og oppfølgning av kosmetiske produkter i norge?

mattilsynet

3.31

A) nevn noen ulemper eller problemer som bruk av kosmetiske produkter kan før til.

allergiske reaksjoner, du tåler ikke ett eller flere av stoffene i produktet , men du er ikke klar over det før produktet, men du er ikke klar over det før produktet er blitt brukt.

B) Hva mener du er de største fordelene ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter?

du kan pynte deg, og sliter du med urenheter i huden elle lignende finner du alltid produkter som er laget for å hjelpe deg. Du slipper å være redd for å bli solbrent, å du slopper å ha dårlig ånde og gå rundt med masse belegg på tennene dine. og vis kroppen din lukter vondt går du i dusjen og vasker deg med såpe. 

forsøk - hudkrem

oljefasen:

et lite begerglass
20g flytende parafin
2.5g parafinvoks
2,5g oktadekanol
5g stearinsyre

vannfasen:
2,5g trietanollamin
5g glyserol
1 spatelspiss benozyre
4,5 ml vann

Fremgangs måte:
1. varmet begge glassene til 70 C
2. Helte så oljefasen i vannglasset mens vi rørte rundt
3. Når dette var blandet og rørt sammen tilsatte vi littt parfyme
4- la så kremen i ett glass
5. laget merkelapp men innholdsliste.

forsøk - energi i peanøtter

Forsøk – energi i peanøtter

Hensikt : hvor mange energi er det i en peanøtt

Utstyr: stativ, vernebriller, begerglass, peanøtt, fyrstikker, gass brenner, vekt, digeltang,

Fremgangsmåte: vi målte opp 25.. med vann, og helte det i begerglasset . satte så tempraturen nedi og målte tempraturen på vannet . den var på 26 grader. Så fikk vi fyr på gass brenneren og satte fyr på peanøtten. Når peanøtten så tok fyr, brukte vi den til å varme opp vannet i begerglasset. Når peanøtten sluttet å brenne hadde tempraturen i vannet steget fra 26 til 90 grader.

Resultat: tempraturen i vannet stem med 64 grader.

Konklusjon:

4,2*25*64

6720: 1000 = 6.720kj

6,720: 0.84 = 8 kj/g

Feilkilder

- Varmetap til omgivelsene

- Vi brenner ikke opp hele peanøtt

- Varmer opp glasset

oppgaver s. 100

Forbrenning

3.10 hvilke næringstoffer i maten gir energi?
proteiner, fett og karbohydrater

3.11 a) skrive reaksjonlikningen for celleånding -både meg ord og med kjemiske symboler.
glukose + oksygen -> karbondioksid + vann + energi
C2H12O6 + 6O2 ---> 6CO2 + 6H2O

b) Hva skjer med energien som frigjøres under celleåndingen?
Cellene bruker energien til isne livsfunksjoner

C) hvor i cellen forgår celleåndingen?
Mesteparten skjer i små organeller i cellen. Organellene kalles mitokondrier og er cellens energiverk.

D) hvilke organismer har celleånding?
alle levende organsimer

E) hva er forskjellen på aerob celleånding og anaerob celleånding?
aerob er med oksygen, anaerob er uten oksygen

3.12 ATP er et molekyl som finnes overalt i cellene. Hva slags stoff er det, hva brukes det til og hvordan blir det dannet ?
ATP er organismenes batteri, og det det fungerer som cellens korttidslager og energitransportør.
Det bli danne når et glukosemolekyl brytes ned til karbonsioksid og vann.

fordøyelsen starter i munnen

fordøyelsen starter i munnen.

hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse md hjelp av jodløsning

utstyr: q-tips, spytt, stivelse, filterpapir, jodløsning, klype,

fremgangsmåte: jeg tok filterpapiret og blandet det med stivelse, deretter la jeg det på et beger. jeg fuktet en q-tips med spytte mitt før jeg brukte den til å tegne på papiret som var blandet med stivelse, så tok vi å jodløsning på filterpapiret.

resultat: tgningen på papiret mitt ble ikke så veldig tydelig, men det er fordi jeg ikke hadde nok spytt på og ikke hadde tegnet noe særlig på det. Jodløsningen gjorde resten av arket blå-aktig.

konklusjon: Vi fant ut at jodløsning ragerer med stivelse og at spytt blir skilt ut med polysakkarider, som gjør at alt utenom spyttet mitt blir blått.

FordøyelsenOppgaver s 79.1.

Hva er fordøyelse? - Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den i munnen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring.

2. Hva skjer med maten i munnen? - Maten blir klippet og knust av fortennene og jekslene slik at maten blir til mindre biter. Fra spyttkjertlene kommer det spytt som bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. Tungen elter maten og setter i gang svelging ved å presse maten opp mot ganen forfra og bakover.

3. Hva brytes karbohydrat, protein og fett ned til i fordøyelsen? - Karbohydrat brytes ned til monosakkarider, Protein brytes ned til Aminosyrer og Fett til fettsyrer og glyserol.

4. Hvor blir de ulike næringsstoffene tatt opp? - Når næringsstoffene er brutt tilstrekkelig ned blir de tatt opp i tarmcellene på de mange små tarmtottene på innsiden av tynntarmen. Aminosyrene og monosakkaridene blir transportert over i blodet, mens fettsyrene går over i lymfeårene.

5. Hva gjør leveren? - Leveren produserer galle, som hjelper til med å finfordele fett i tarmen, den bruker også næringsstoffene til å lage mange av de stoffene kroppen trenger. Den kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Leveren bryter også ned giftstoffer .